OFFLINE

Metthetsfølelse, eller mangel på den, er en sentral mekaniskme når det gjelder overvekt. Alle overveiktige plages av sultfølelse, de opplever å ha et sug etter mat. Hadde de ikke hatt det, ville de ikke vært overvktige. Fyller man magesekken med fiber, blir man akutt mett, men det er en metthetsfølelse som ikke ledsaget av å føle seg tilfredsstillet eller fornøyd. Det tar ikke lang tid før man er kjempesulten igjen. Om mesteparten av maten man spiser, inneholder karbohydrater, høynes blodsukker- og insulinnnivået. Da blir man raskt sulten og får lyst på mat igjen. Mekanismen som styrer denne prosessen, er ikke klarlagt. Mange mener at det høye insulinnivået senker blodsukkeret under fastenivået. Det stemmer ikke alltid. Type 2-diabetikere er svært sultne til tross for at deres blodsukker aldri blir lavt. Min teori er at man opplever å bli sulten fordi blodsukkeret synker, uansett nivå.

Det høye blodsukker- og insulinnivået er skadelig for blodårene. Spiser man mye proteiner, blir overskuddet til blodsukker, som har en blodsukkerhøynende effekt, om enn ikke like markert som den karbohydrater har. Fett høyner derimot ikke blodsukkernivået.

Om størsteparten av energien i maten kommer fra fett og proteiner, blir vi akkurat passe mette av en "normal" porsjon mat, vi behøver ikke å fylle magen til bristepunktet. Metthetsfølelsen holder seg lenge, faktisk i mange timer. Enkelte som holder seg til LCHF-kostholdet, som betyr at de spiser lite karbohydrater og mye fett, spiser ikke mer enn én gang om dagen. De fleste av oss deler imidlertid matinntaket opp i et vanlig antall måltider. Med et slikt kostmønster utvikler kroppen en konstitusjon den selv er komfortabel med. Ønsker man å gå ytterligere ned i vekt, må man være viljesterk og redusere mengden mat man spiser, inntil pilen på vekten langsom kryper nedover.

Ref.: Doktor Dahlqvist